Når høsten kommer, snakker vi mye om immunforsvaret. Ofte handler rådene om hva vi skal gjøre når forkjølelsen allerede er på vei, men klassisk urtemedisin stiller også et annet spørsmål: Hvorfor blir noen mennesker stadig slått ut, mens andre henter seg raskt inn igjen?
Her kommer urter som astragalus inn i bildet.
Astragalus membranaceus, eller huang qi, er en av de klassiske oppbyggende urtene fra kinesisk medisin. Den brukes tradisjonelt når målet ikke først og fremst er å håndtere en akutt reaksjon, men å støtte vitalitet, restitusjon og motstandskraft over tid.
Samtidig gir planten oss anledning til å se nærmere på et viktig begrep i moderne urtemedisin: adaptogen.
En rot fra den kinesiske urtetradisjonen
Astragalus tilhører erteblomstfamilien og vokser naturlig i deler av Asia. Det er den gulhvite roten som brukes medisinsk, ofte som tørkede skiver til avkok, men også som pulver, tinktur eller ekstrakt.
I tradisjonell kinesisk medisin regnes planten som en klassisk qi-tonic. Qi kan svært forenklet beskrives som kroppens funksjonelle energi og evne til å opprettholde normale prosesser, og når denne kapasiteten er svekket, beskrives gjerne symptomer som tretthet, redusert utholdenhet, svak fordøyelse og lav motstandskraft.
Astragalus brukes derfor tradisjonelt når kroppen trenger oppbygging, ikke bare når den allerede har blitt syk.
Wei qi – kroppens ytre forsvar
Et interessant TKM-begrep i forbindelse med astragalus er wei qi, ofte oversatt som «beskyttende qi».
Det er ikke det samme som det moderne biologiske immunforsvaret, men begrepet beskriver på en fin måte tanken om kroppens evne til å møte ytre påvirkninger. En person med svak wei qi beskrives tradisjonelt som en som lett blir forkjølet, reagerer på værskifter eller bruker lang tid på å komme seg igjen.
Astragalus har derfor lenge vært brukt mellom sykdomsperiodene, når målet er å støtte denne mer langsiktige motstandskraften.
Hva betyr egentlig adaptogen?
Begrepet adaptogen brukes mye i dag, noen ganger så mye at det nesten mister betydningen. I urtemedisinen brukes ordet om planter som kan støtte kroppens evne til å tilpasse seg fysisk, psykisk og biologisk belastning.
'Et adaptogen skal ikke bare stimulere i én bestemt retning, men bidra til at kroppen regulerer stressresponsen mer hensiktsmessig og lettere finner tilbake til balanse etter belastning.
Virkningen er gjerne bred og kan berøre flere av kroppens systemer samtidig, blant annet nervesystemet, hormonelle signaler, energiomsetningen, immunforsvaret og restitusjonen. Et adaptogen skal dessuten ha lav giftighet og være egnet for bruk over tid i anbefalte doser.
Dette betyr at en adaptogen urt ikke nødvendigvis merkes som et raskt energiløft. Det interessante er snarere hvordan kroppen fungerer etter flere uker med belastning, hvor raskt den henter seg inn igjen, og hvor mye som skal til før overskuddet blir tappet.
Astragalus omtales ofte både som en adaptogen og som en styrkende tonikumurt. Den passer særlig godt inn i den langsiktige tankegangen: Målet er ikke å presse frem mer energi her og nå, men å støtte kroppens motstandskraft og oppbygging over tid.
Adaptogener er ikke én type urt
Det er også viktig å forstå at adaptogener kan ha ganske ulike profiler.
Noen virker mer stimulerende, andre mer roende og oppbyggende, mens enkelte er særlig interessante når immunforsvar, restitusjon eller fordøyelse står sentralt.
Astragalus har en tydelig forbindelse til motstandskraft, lunger, fordøyelse og rekonvalesens, og derfor bør vi heller ikke bare spørre om en person «trenger et adaptogen», men hvilket adaptogen som passer til akkurat denne personens mønster.
Astragalosider – astragalusens karakteristiske saponiner
Astragalus inneholder flere interessante stoffgrupper, blant annet triterpene saponiner, polysakkarider og flavonoider.
Blant saponinene finner vi astragalosidene, som er karakteristiske for planten. Saponiner finnes også i en rekke andre medisinplanter, men de er ikke identiske og har heller ikke den samme virkningen fra plante til plante.
Astragalosid IV er et av stoffene som ofte brukes i forskning og kvalitetskontroll, men astragalus er selvfølgelig langt mer enn dette ene molekylet. Når vi bruker hele roten, får vi et bredt spekter av saponiner, polysakkarider, flavonoider og andre forbindelser.
Det er denne helheten den tradisjonelle urtemedisinen har arbeidet med.
Astragalus og immunforsvaret
Astragalus omtales gjerne som immunstyrkende, men også her er immunregulerende et mer presist begrep.
Et godt immunforsvar skal ikke bare reagere kraftig, det skal reagere passende. Det skal mobilisere når det trengs, men samtidig kunne roe seg igjen.
Astragalusens innholdsstoffer har vært undersøkt for påvirkning av ulike deler av immunresponsen, samtidig som planten tradisjonelt har en langt mer langsiktig rolle enn de typiske akutturtene.
Det er derfor kanskje bedre å beskrive astragalus som en plante for beredskap og oppbygging enn for akutt «angrep».
Når kroppen stadig bruker lang tid på å komme tilbake
Et typisk bilde der astragalus vurderes, er personen som stadig blir forkjølet, bruker lang tid på å hente seg inn igjen og opplever at høst og vinter gradvis tapper overskuddet.
Her er det ikke sikkert løsningen er enda en sterk akutturt. Kanskje kroppen først og fremst trenger en periode med oppbygging.
Dette er svært typisk for adaptogen bruk, der målet ikke bare er å håndtere symptomet som oppstår i dag, men å støtte den underliggende kapasiteten over tid.
Lunger og fordøyelse hører sammen
I kinesisk medisin forbindes astragalus særlig med lunge-qi og milt-qi.
Det høres kanskje fremmed ut, men tankegangen er egentlig ganske praktisk. Lungene forbindes med pust og kroppens møte med omverdenen, mens milten i TKM-systemet blant annet knyttes til fordøyelse, næringsopptak og evnen til å skape tilgjengelig energi fra maten.
Dermed blir poenget enkelt: Kroppen kan vanskelig bygge god motstandskraft dersom den samtidig mangler næring, fordøyelsen fungerer dårlig eller restitusjonen aldri får nok tid.
Det er en av grunnene til at astragalus tradisjonelt brukes når lav motstandskraft opptrer sammen med tretthet og svak fordøyelse.
Hvordan brukes astragalus?
Astragalusroten egner seg godt til avkok, der roten får småkoke eller trekke lenge nok til at de hardere rotstrukturene avgir innholdsstoffene sine.
I kinesisk mattradisjon kan astragalusskiver også tilsettes supper og kraftretter og tas ut igjen før servering, noe som illustrerer tonic-begrepet på en veldig fin måte. Her er ikke urten nødvendigvis en «kur» man tar noen få dager fordi man er syk, men noe som kan inngå i en lengre periode med oppbygging.
Astragalus brukes også som tinktur, pulver og ekstrakt.
Astragalus i personlige urteblandinger
Astragalus kan være en svært god grunnurt i en mer personlig oppbyggende blanding, men hva den kombineres med, bør avhenge av personens øvrige svakheter.
Hos en som alltid reagerer i luftveiene, kan det være naturlig å legge til en luftveis- eller slimhinneurt. Hos en annen er kanskje fordøyelsen det første som svikter under belastning, mens en tredje har et helt annet organsystem som trenger støtte.
Det er nettopp her urtemedisinen blir individuell. Astragalus trenger ikke gjøre alt selv, men kan få rollen som den oppbyggende delen av en blanding der andre urter velges etter personen.
Motstandskraft er noe kroppen bygger
Astragalus gir oss derfor et litt annet bilde av immunforsvaret enn vi ofte møter. Motstandskraft handler ikke bare om hva som skjer når kroppen møter et virus, men også om søvn, mat, fordøyelse, stress, slimhinner og evnen til å restituere mellom belastningene.
God helse handler ikke bare om hvor mye belastning vi tåler, men om hvor godt kroppen klarer å finne tilbake til balanse etterpå.
0 kommentarer