Løvetann er en av våre mest gjenkjennelige planter. Den dukker opp i plener, grøftekanter og hager, ofte uten invitasjon. For mange er den et ugress. For urtemedisineren er den derimot en av de klassiske plantene for fordøyelse, lever, galle og kroppens naturlige utskillelse.
Løvetann, Taraxacum officinale, tilhører kurvplantefamilien. Planten har flikete blader, en kraftig pælerot, gul blomst og en hvit, bitter melkesaft. Både rot og blader brukes i urtemedisinen, men de har litt ulik hovedretning.
Denne artikkelen handler også om en viktig gruppe innholdsstoffer: bitterstoffer. Løvetann er nemlig en god plante å bruke når vi skal forstå hvorfor bitter smak har hatt en så sentral plass i tradisjonell urtemedisin.
Hva er bitterstoffer?
Bitterstoffer er planteforbindelser som smaker bittert. De finnes i mange klassiske fordøyelsesurter, blant annet gentiana, malurt, artisjokk og løvetann. Kjemisk sett er bitterstoffer en sammensatt gruppe, men i løvetann finner vi blant annet sesquiterpene laktoner, inkludert taraxacin, som bidrar til plantens bitre smak.
I urtemedisinen har bitter smak tradisjonelt vært knyttet til fordøyelse, lever og galle. Den bitre smaken virker ikke bare lokalt i magen. Allerede når bitterstoffene treffer smaksløkene på tungen, sendes signaler via nervesystemet som kan stimulere fordøyelsen. Dette kan bidra til økt utskillelse av magesaft, galle og sekreter fra bukspyttkjertelen.
Derfor brukes bitterurter ofte før måltid. Målet er ikke å presse kroppen, men å minne fordøyelsessystemet på å starte arbeidet.
Hele planten virker annerledes enn isolerte stoffer
I urtemedisinen ser vi ikke bare på ett enkelt virkestoff. En plante består av mange ulike innholdsstoffer som virker sammen. Løvetann inneholder bitterstoffer, fenolsyrer, triterpener, inulin, vitaminer og mineraler. Roten og bladene har ulik kjemisk profil, og derfor også noe ulik bruk.
Dette er en av grunnene til at urtemedisin ofte bruker hele plantedeler fremfor isolerte enkeltstoffer. Plantens egenskaper ligger i samspillet.
Løvetannrot – bitterurt for lever, galle og fordøyelse
Løvetannrot er den delen av planten som tydeligst forbindes med fordøyelse, lever og galle. Den brukes tradisjonelt som bittertonikum, levertonikum og galledrivende urt.
Roten inneholder bitterstoffer, triterpener, fenolsyrer, mineraler og karbohydratet inulin. Inulin er en type fiber som også er interessant for tarmfloraen. Dette gjør løvetannrot til mer enn bare en bitter fordøyelsesurt.
Tradisjonelt brukes løvetannrot ved tung fordøyelse, oppblåsthet, treg mage, leverbelastning og hudplager der man ønsker å støtte kroppens utskillelse. Den brukes også ved tilstander der man ønsker å støtte galleflyt og fettfordøyelse.
I en urtemedisinsk forståelse kan løvetannrot være aktuell når fordøyelsen virker «treg», når maten blir liggende tungt, eller når man ønsker å støtte leverens og galleblærens arbeid som del av en bredere regulerende kur.
Løvetannblad – væskebalanse, nyrer og urinveier
Bladene har en annen hovedretning enn roten. Løvetannblad brukes først og fremst som en vanndrivende urt. Den støtter kroppens naturlige utskillelse via nyrer og urinveier, og har tradisjonelt vært brukt ved væskeansamlinger, særlig hovne ben og ødemtendens.
Det spesielle med løvetannblad er at det også inneholder kalium. Mange vanndrivende midler kan bidra til tap av kalium, men løvetann tilfører samtidig dette mineralet naturlig gjennom planten. Det er en av grunnene til at løvetannblad tradisjonelt har vært regnet som en mild og nyttig vanndrivende urt.
Bladene kan brukes som te, tinktur eller som mat. De unge bladene kan spises i salat, men smaken er bitter og blir kraftigere utover sesongen.
Hvordan tenker en urtemedisiner?
En urtemedisiner spør ikke bare: «Hva er løvetann bra for?» Spørsmålet er heller: Hvilken del av løvetann passer til denne personen og denne situasjonen?
Ved tung fordøyelse, svak galleflyt og leverrelaterte plager er roten mest aktuell. Ved væskeansamling og behov for støtte til nyrer og urinveier er bladene mer aktuelle.
Dette viser hvorfor det er viktig å kjenne plantedelene. Rot og blad kommer fra samme plante, men de brukes ikke helt likt.
Løvetann i urteblandinger
Løvetann brukes ofte sammen med andre urter. Ved fordøyelsesplager kan roten kombineres med andre bitterurter, for eksempel gentiana, eller med aromatiske urter som peppermynte, kamille, fennikel eller ingefær. Bitterurtene stimulerer fordøyelsen, mens de aromatiske urtene kan dempe luft, oppblåsthet og kramper.
Ved hudplager eller behov for økt utskillelse kan løvetann kombineres med borre, rødkløver, brennesle eller klengemaure. Da støttes flere utskillelsesveier samtidig: lever, galle, nyrer, lymfe og hud.
Ved lav energi og svak regulasjon kan løvetann kombineres med mer styrkende urter. Dette er viktig fordi rene utrensende blandinger kan bli for krevende for personer som allerede er utmattet. I slike tilfeller må man støtte kroppen samtidig som man stimulerer utskillelse.
Praktisk bruk
Løvetannrot kan brukes som avkok, tinktur eller tørket urt i blandinger. Som bitterurt brukes den gjerne før måltid. Et avkok lages ved at roten småkokes i vann, siden røtter ofte trenger mer varme og tid enn blader for å trekke ut innholdsstoffene.
Løvetannblad kan brukes som te, tinktur eller som mat. Friske blader kan brukes i salat, pesto eller grønne retter. Tørkede blader egner seg godt som urtete, særlig når man ønsker å støtte væskebalansen.
Forsiktighetsregler
Løvetann bør brukes med forsiktighet ved blokkeringer eller forsnevringer i galleveiene. Personer med alvorlig nyresykdom, gallestein, sterke magesmerter eller pågående medisinsk behandling bør rådføre seg med lege eller kvalifisert terapeut før bruk. Personer med allergi mot kurvplantefamilien bør også være forsiktige.
Oppsummering
Løvetann er en enkel plante med en dyp urtemedisinsk betydning. Roten er særlig knyttet til bitterstoffer, fordøyelse, lever og galle. Bladene er mer knyttet til nyrer, urinveier og væskebalanse.
Samtidig lærer løvetann oss noe viktig om urtemedisin: Det er ikke nok å kjenne navnet på planten. Vi må også vite hvilken plantedel vi bruker, hvilke innholdsstoffer som dominerer, og hvordan urten passer inn i en helhetlig blanding.
Løvetann er derfor en perfekt urt å bli kjent med tidlig i urteskolen. Den viser hvordan bitter smak, fordøyelse, utskillelse og regulasjon henger sammen – og hvordan en vanlig plante i plenen kan være en av de mest verdifulle urtene i det europeiske urteapoteket.
0 kommentarer