Få hageplanter lyser opp sommeren slik som ringblomst. De varme gule og oransje blomstene har gjort planten til en favoritt i hager over hele Europa, men i flere hundre år har den vært langt mer enn en prydplante. Ringblomst (Calendula officinalis) har vært brukt som medisinplante, naturfargestoff og ingrediens i salver og kremer. Den er fortsatt en av de viktigste urtene når målet er å støtte hud, slimhinner og kroppens naturlige reparasjonsprosesser.
I Herbatekets lille urteskole har vi tidligere blitt kjent med brennesle og løvetann. Brennesle gir næring og støtter kroppens regulering, mens løvetann stimulerer fordøyelsen gjennom sine bitterstoffer. Ringblomst tilfører noe annet – den virker balanserende, beskyttende og reparerende. Derfor er den en naturlig tredje urt å bli kjent med.
Slimstoffer – naturens beskyttende lag
Ringblomst inneholder flere ulike grupper av innholdsstoffer, blant annet eteriske oljer, flavonoider, saponiner og bitterstoffer. I denne artikkelen retter vi særlig oppmerksomheten mot slimstoffene.
Slimstoffer består av lange sukkermolekyler som binder vann og danner en geléaktig masse. Når disse kommer i kontakt med hud eller slimhinner, legger de seg som en beskyttende hinne over irritert vev. Tradisjonelt brukes derfor slimstoffholdige urter ved sårhet og irritasjon i både fordøyelseskanalen og luftveiene.
Slimstoffene virker hovedsakelig lokalt, men de samarbeider med plantens øvrige innholdsstoffer. I ringblomst er det nettopp kombinasjonen av slimstoffer, flavonoider, saponiner og eteriske oljer som gjør urten så allsidig.
En urt som skaper balanse
I urtemedisinen omtales ringblomst ofte som en balanserende urt. Den er verken kraftig stimulerende eller sterkt dempende, men bidrar til å støtte kroppens egne reguleringsprosesser.
Dette gjør at den ofte brukes som en støtteurt i urteblandinger. Mens noen urter har en tydelig hovedoppgave, kan ringblomst binde blandingen sammen og gjøre den mildere og mer harmonisk.
Det er en egenskap som er lett å overse, men som er svært verdifull når man setter sammen urteblandinger.
Ringblomst og huden
Ringblomst forbindes kanskje aller mest med hud.
Tradisjonelt har den vært brukt ved mindre sår, skrubbsår, hudirritasjoner, eksem, blåmerker, bleieutslett og sprukne brystvorter. Den brukes også ved hemoroider og ulike former for hudkløe.
Moderne forskning har undersøkt ringblomsts rolle ved sårheling og hudpleie, og flere studier peker på at planten kan bidra til å støtte hudens normale reparasjonsprosesser. Det er sannsynligvis samspillet mellom flavonoider, saponiner og triterpener som ligger bak disse egenskapene.
Beskytter også slimhinnene
Ringblomst virker ikke bare på huden. De samme egenskapene gjør den interessant ved irriterte slimhinner i mage og tarm.
Tradisjonelt brukes den ved magekatarr, magesår, tarmirritasjon og lettere betennelsestilstander i fordøyelseskanalen. Slimstoffene virker beskyttende, mens bitterstoffene kan stimulere fordøyelsen og leveren. Samtidig har planten tradisjonelt vært brukt ved ubalanse i tarmfloraen, blant annet ved candida.
Lever og fordøyelse
Selv om løvetann og andre bitterurter er de klassiske leverurtene, har også ringblomst en naturlig plass i blandinger som skal støtte leveren.
Plantens bitterstoff, calendin, stimulerer fordøyelsen og leverens arbeid. Derfor brukes ringblomst ofte sammen med andre leverurter når målet er å støtte kroppens naturlige avgiftningsprosesser.
Dette er et godt eksempel på hvordan en urtemedisiner tenker. Løvetann kan være hovedurten som stimulerer leveren, mens ringblomst beskytter slimhinnene og tilfører en balanserende effekt. Sammen blir blandingen mer helhetlig enn om man bruker én urt alene.
Hvordan brukes ringblomst i urteblandinger?
Ringblomst passer godt sammen med urter som har en kraftigere eller mer spesialisert virkning.
Ved hudplager kombineres den tradisjonelt med brennesle, borre og rødkløver. Da støttes både hud, lever, lymfesystem og kroppens naturlige utskillelse.
Ved fordøyelsesplager kan den kombineres med løvetann og kamille. Løvetann stimulerer fordøyelsen, mens kamille virker krampeløsende og ringblomst beskytter slimhinnene.
Ved uro og nervøsitet brukes den tradisjonelt sammen med sitronmelisse og vendelrot.
Dette illustrerer et viktig prinsipp i urtemedisinen: En god urteblanding består ofte av en hovedurt som gjør hovedjobben, og flere støtteurter som utfyller og balanserer virkningen.
Praktisk bruk
Ringblomst brukes både innvortes og utvortes.
Som te eller tinktur brukes den tradisjonelt ved fordøyelsesplager, slimhinneirritasjon og som en del av regulerende urteblandinger.
Utvortes er ringblomst kanskje aller mest kjent. Salver, oljer, omslag og vask med ringblomst brukes tradisjonelt ved mindre sår, hudirritasjoner og tørr hud.
Forsiktighetsregler
Ringblomst regnes som en svært trygg urt, og det er ingen kjente kontraindikasjoner. Personer med allergi mot planter i kurvplantefamilien bør likevel være oppmerksomme på at overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme hos enkelte.
Oppsummering
Ringblomst er en av urtemedisinens mest anvendelige støtteurter. Den beskytter hud og slimhinner, virker balanserende og passer inn i et stort antall urteblandinger.
Sammen med brennesle og løvetann danner den et godt eksempel på hvordan ulike urter kan utfylle hverandre. Brennesle bygger opp, løvetann stimulerer fordøyelse og utskillelse, mens ringblomst beskytter og støtter kroppens reparasjonsprosesser.
Det er nettopp denne helhetlige tankegangen som kjennetegner klassisk urtemedisin – ikke én urt mot ett symptom, men flere urter som sammen støtter kroppens naturlige evne til å finne tilbake til balanse.
0 kommentarer