Equisetum arvense (kjerringrokk)

Equisetum arvense (kjerringrokk)
Kjerringrokk er en av de eldste plantene vi kjenner, og har i folkemedisinen vært brukt i århundrer som en styrkende og rensende urt. Den er særlig kjent for sitt høye innhold av kiselsyre, som forbindes med å kunne styrke bindevev, hud, hår, negler og benbygning. Tradisjonelt har kjerringrokk blitt brukt for å lindre symptomer ved bruddskader, slitasje, osteoporose og som støtte for slimhinner og ledd.

Urten omtales ofte som en av de viktigste urinveisplantene. Den har tradisjonelt vært brukt ved blærekatarr, nyreproblemer og ødemer, da den virker både urindrivende og helende på slimhinnene. I tillegg har den vært anvendt ved nyre- og gallestein. Kjerringrokk regnes også som blodrensende og astringerende, og har derfor tradisjonelt vært brukt for å stanse blødninger, styrke tannkjøtt og slimhinner, samt ved hudproblemer som eksem, utslett og uren hud.

Kombinasjoner:
Kjerringrokk kombineres ofte med gullris (Solidago virgaurea) og bjørk (Betula alba) ved urinveisplager.
Sammen med legestokkrose (Althaea officinalis) og rødalm (Ulmus rubra) brukes den for å støtte slimhinner i mage- og tarm.

Kontraindikasjoner:
Ingen kjente, men kan virke irriterende på urinveiene ved langvarig bruk i høye doser.