Silybum marianum (mariatistel)

Silybum marianum (mariatistel)

Mariatistel har i tradisjonell urtemedisin vært en av de mest brukte urtene for å støtte og beskytte leveren. Frøene inneholder virkestoffet silymarin, som tradisjonelt har vært knyttet til leverstimulerende og leverbeskyttende egenskaper. Urten har blitt anvendt ved leverplager som følge av miljøgifter, medisinbruk eller høyt alkoholinntak, og har også vært brukt ved fordøyelsesplager og uregelmessig menstruasjon. Den sies også å virke lindrende ved depresjoner.

Mariatiste harl blitt brukt for å lindre symptomer ved leverskader, skrumplever, hepatitt, gulsott og ved generell leverstagnasjon. Den er også omtalt som nyttig ved allergier, da frøene inneholder tyramin som kan ha en antihistamin-lignende virkning. I tillegg har mariatistel tradisjonelt blitt anvendt som kolesterolsenkende, blodsukkerregulerende og beskyttende for nyrer og hjerte.

Kombinasjoner:
Mariatistel kombineres ofte med artisjokk (Cynara scolymus), gurkemeie (Curcuma longa), bitterurter som gulsørerot (Gentiana lutea) og løvetann (Taraxacum officinale) ved leverbelastning.
Sammen med solhatt (Echinacea purpurea), storborre (Arctium lappa) og ensian (Gentiana lutea) brukes den ved hudplager og uren hud.
Med schisandra (Schisandra chinensis), bacopa (Bacopa monnieri) og rosenrot (Rhodiola rosea) har den vært anvendt ved depresjon og leverrelaterte ubalanser.

Kontraindikasjoner:
Ingen kjente ved normal dosering. Galledrivende midler kan imidlertid bidra til å løsne gallestein hos disponerte personer.