Thymus vulgaris (timian)

Thymus vulgaris (timian)

Timian (Thymus vulgaris) har i tradisjonell urtemedisin vært brukt i tusenvis av år, både som krydder og som medisinsk urt. Den har vært anvendt for åå lindre symptomer ved forkjølelse, influensa, hoste og bronkitt, og regnes som en av de mest allsidige urtene for luftveiene. Timian kan virke slimløsende, hostedempende og bakteriehemmende, og har tradisjonelt blitt brukt både ved akutte og kroniske luftveisplager.

Urten inneholder det aromatiske stoffet tymol, som har naturlig desinfiserende egenskaper. Timian har derfor vært brukt for å lindre symptomer ved halsbetennelse, seigt slim, astma, bronkitt og kikhoste. Den er kjent for å løsne slim som sitter dypt i bronkiene og lette pusten. I tillegg har timian vært brukt ved mage- og tarmplager, da den virker fordøyelsesfremmende og sopphemmende. Den har også vært anvendt ved ubalanser i tarmfloraen, inkludert ved candida og parasitter.

Kombinasjoner:
Timian kan kombineres med solhatt (Echinacea purpurea), ingefær (Zingiber officinale) og borremynte (Marrubium vulgare) ved bronkitt, halsbetennelse og kikhoste.
Sammen med svarthyll (Sambucus nigra), solhatt (Echinacea purpurea) og alantrot (Inula helenium) brukes den tradisjonelt ved influensa og luftveisinfeksjoner.
Med lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) og borremynte (Marrubium vulgare) har den vært anvendt for hoste og sår hals.

Kontraindikasjoner:
 Bør unngås under svangerskap. Ellers ingen kjente bivirkninger ved normal dosering. Ren eterisk timianolje skal ikke brukes innvortes, da den kan virke giftig i store mengder.